Vårt samfunn søker hele tiden å forbedre mennesker livs- og levekår. Våre krav til helse, skole, økonomi, materiell standard, fritid, yrkesliv og privatliv øker, og baseres på forventning om noe mer og bedre. For ledere innebærer dette at de på sett og vis er dømt til å være på etterskudd. Er det ikke alltid mulig å lede bedre? Oppnå mer? Svare på enda høyere forventninger? Fremme enda høyere grad av effektivitet?

Ledelse må alltid forstås i forhold til resten av samfunnet. Og samfunnet som kontekst for ledelse, øker stresset og presset på ledere. Lederutvikling bør handle om å forholde seg til dette, på måter som gjør at ledere kan unngå opplevelsen av å være på etterskudd. Det handler om å øve opp egen integritet, og bli kjent med egne grenser og verdier, og motvirke opplevelse av å ikke være god nok, og som følge av dette, stress.