Dikteren Goethe uttrykte det slik: ”Humaniteten vil nok endelig seire”, men han hadde samtidig følgende bekymring, nemlig at: ”…verden samtidig vil bli et stort hospital, og vi hverandres humane sykepassere”

Hva så Goethe? Er vi der? Er vi alle i ferd med å bli klienter? Noe er vel galt med meg, og kan rettes opp? Er jeg ikke litt for dårlig leder, for dårlig ektefelle og venn? Skulle jeg ikke forbedre meg? Burde jeg ikke gå til en coach? En hjelper? En terapeut? 

Moderne makt – slik maktanalytikeren Michel Foucault beskrev den – er knyttet til den måle- og veieteknologi, som omgir oss og trenger inn i vår alles mentalitet. Ledere lar seg evaluere, vi tester og vurderer oss selv og vår dyktighet. Dette er en form for tenkning som har festet seg til språket vårt og tankene våre, og den kobler makt og kunnskap: Den som har en eksperttittel, tillater seg definisjoner; om deg, ditt ekteskap og lederskap, –  og kvaliteten på dette. Den som har eksperttittel, tillater seg vurderinger og gode råd, for hvordan liv bør leves og ledelse utøves. Til makten hører et ekspertspråk, og det hører maktutøvelse. 

Vi som jobber med mennesker, kan se det stadig oftere, om vi er oppmerksomme: Mange opplever seg utilstrekkelige, ikke gode nok. Ikke gode nok til å leve sitt eget liv eller utøve sitt arbeid. Vi er deltakere i en kultur som evaluerer, finner mennesker for lette, for deretter å tilby bistand og kur mot lettheten. Vi skaper klienter av oss selv og hverandre. . Vi blir mennesker på etterskudd – ikke framme ennå – og det gjør noe med oss. Ny forskning på stress i arbeidslivet, konkluderer med at arbeidspresset ikke har økt, og at effektivitet og produktivitet faktisk har sunket noe de senere årene. Den økende opplevelsen av dårlig tid og stress, er knyttet mer til opplevelsesverden, enn til ytre betingelser.

I dette foredraget ser vi kritisk på vår tids produksjon av utilstrekkelighetsfortellinger. Vi ser på kjente filosofers og språkteoretikeres oppgjør med ekspertspråket og  klientifiseringen i samfunnet.  Vi ser på ekspertspråkets tendens til å lage tynne, definerende historier om menneskers og organisasjoners liv. Vi ser på muligheten for å bryte med dette, ved å ikke anerkjenne denne maktens premisser. For den er en skjør plante, og trenger vår tilslutning for å finnes. Vi ser på hvorfor hjelpere/terapeuter/konsulenter/ledere skal bidra med det motsatte av å skape klienter: de skal bidra med utsikt, med å etablere ditt eget ståsted, fra hvor du ønsker å skue verden og erobre ansvaret for skapelsen av din egen, meningsbærende historie.