I blant opplever vi at familien går i stå, at kontakten mellom familiemedlemmene blir dårlig eller at vi ligger i krig med hverandre. Foreldre kan ha en slitende og ulykkelig opplevelse av å ikke komme på lag med barna, men tvert om kjempe mot dem, i forsøk på å sette grenser og få barna/ungdommene til å gjøre det rette. Eller foreldre kan oppleve at de ikke forstår barnas reaksjoner, blir uttrygge på seg selv og sine rolle som forelder, og kanskje slites foreldrene i uenighet om oppdragelsen.

Familiekonflikter handler også om forhold til svigerforeldre eller egne voksne foreldre, med spørsmål som kretser om tradisjoner, makt, grenser, innflytelse og lojalitet. Eller det handler om ny-familienes komplekse struktur, med egen og felles barn, eks-partnere, ste-foreldre og ste-besteforeldre. 

I familiesamtaler kommer hele eller deler av familien sammen: Barna, ungdom, eks-partnere, beste- og svigerforeldre, slekt og venner eller andre som er viktige i familiens liv. Samtalene bygges opp slik at hvert familiemedlem skal oppleve seg sett, hørt og forstått ut fra egen opplevelse og egen identitet, – av de øvrige.  Slik kan konflikter bygges ned og oppleves mindre truende, slitende og energitappende. Og forståelse, empati og grenser kan få plass og finne sine rom og mønstre.