Det er et viktig og riktig spørsmål. Det skal understrekes at parsamtaler er for oss alle. Uavhengig av alder, inntekt, utdanning, stilling, – og om vi lever i heterofile eller homofile forhold, er de fleste av oss på en vanskelig reise i forholdet i korte eller lengre perioder, og kan ha glede av bistand til å finne ut av dette, – om vi ønsker. 

Fra forskning vet vi at parsamtaler hjelper, men ikke med automatikk. Metoder og teorier går av og på moten og i faser, mens det markante resultatet fra forskningen viser at det er samarbeidsklimaet i samtalerommet som er mest avgjørende (bl.a. Hubble, Duncan. Miller: The heart & soul of change. 2005,). Opplever dere ikke at samarbeidet er godt, skal dere heller avslutte og eventuelt finne en annen som kan bistå. Men litt tålmodighet bør legges inn, og dere bør våge å stå i det en stund, om dere opplever dere utfordret. 

Hos Dialog & Utvikling jobbes det ut fra en grunnforståelse om at vi alle møter problemer i livene våre, det er slik livet er. I tråd med det etiske og teoretiske ståstedet i Dialog & Utvikling,  ses problemer i livet og i relasjoner, som veien til å forstå hva som er viktig for oss, de er kilde til liv og vitalitet, når vi utforsker dem respektfullt. Når vi kan formulere og få fatt i det som er viktig for oss, framfor å henge fast ved problemer, får vi også fatt i egen verdighet, som enkeltpersoner og par. Og verdigheten er til syvende og sist det viktigste vi har, og som ofte oppleves truet, når et forhold blir vanskelig.  Å forholde seg til seg selv og partneren/familien på utforskende og ansvarlige måter, skal oppleves som en berikende måte å vise interesse for sitt eget liv – og familiens liv på, og samtalene skal bistå i dette. 

Par har som regel strevd mye selv, og timen hos Dialog & Utvikling skal bringe en forskjell. Samtidig er det dere selv som står for den betydeligste innsatsen, og må ønske bistand. Av den grunn bør ingen tvinges til samtaler, men komme fordi begge ønsker det.